Sommerstengt fra 25.juni - 25.juli! Du kan fortsatt bestille, men opphenting blir ikke før i slutten av juli. God sommer!

Da jeg og Han-jeg-reiser-med bestemte oss for å reise til Australia var det soleklart hvilken by vi skulle starte ferien i. Melbourne er matbyen med stor M.

Som alltid begynte vi tidlig med å samle inn fristende spisesteder og legge dem i Stay-appen, vår trofaste spiseferiehjelper. Hvem liker ikke å sitte hjemme i sofaen eller på bussen, scrolle gjennom Instagram og finne ut hvor du skal spise frokost om åtte måneder? Jeg siklet på alt @thebrunchgirls spiste, og etterhvert var det over hundre mat- og drikkesteder på toeat-lista for Melbourne. Vi skulle ha 6 dager i byen (fra 28.des til 4.jan), som vil si at det ville bli rundt 15-18 måltider om dagen for å fullføre lista. Ingen har sagt det er lett å være spiseturist!

Nå rakk vi jo åpenbart ikke over alt, men fy søren vi spiste mye god mat! Spiselista ble brått kortere da vi oppdaget at veldig mange restauranter holder stengt store deler av januar for jule-/sommerferie. Litt bummer der og da, men det ordnet seg når det viste seg etter et par dagers opphold at samme hvor vi gikk fikk vi sjukt god (og pen!) mat. Delvis fordi vi hadde valgt riktig nabolag, delvis fordi Melbourne er awesome.

Vi bodde i Collingwood, i en sidegate til Smith Str., via AirBnb og det var helt perfekt. Gelato Messina lå rett opp i gata, og det var rett og slett ikke verdt å spise is noe annet sted. Hvis du er fan av Masterchef Australia som meg, husker du kanskje en challenge på et fryserom med en sinnsyk iskake? Det var Messina sin! Første dagen spiste jeg is med ingefær og salt karamellisert hvit sjokolade, og ble frelst. Aldri har is hatt mye smak og så perfekt konsistens som her. Fjerde gangen vi var innom spurte Han-jeg-reiser-med om kula jeg hadde valgt var god – hvorpå svaret var «minst best» av de jeg hadde smakt så langt.

De første dagene i Melbourne fikk vi hilse på en hetebølge, men det gikk helt fint, for de fleste kaffesjappene selger nitro brew, cold drip eller cold brew som er digg å gå med i hånda i varmen. Det ble fort 3-4 i løpet av en dag, fra Plug Nickel, Everyday Coffee, Industry Beans, Addict, og Proud Mary for å nevne noen. Addict spiste vi også lunsj på den aller første dagen, quinoafritters med halloumi – dødsgodt. Dagen etter spiste vi frokost på Proud Mary, brokkolini på edamametofu – dødsgodt. Tredje dag, vårløkspannekaker med avo-smashTwo Birds – dødsgodt. Du ser kanskje en rød tråd?

Menyen på caféene hvor vi spiste frokost og lunsj var varierte, fargerike, med grønnsaker som et sentralt element, og rettene som kom på bordet var alltid forseggjorte (og instagramvennlige) og med så mye smak! Nå hadde vi gjort mye research på forhånd, men jeg fikk inntrykk av at majoriteten av spisesteder har spennende menyer med masse grønnsaker, farger og annerledes smakssammensetninger. Likevel er det forholdsvis enkel mat med få, men gode råvarer.

For eksempel Seven Seeds, der jeg bestilte granola. Granola med melk liksom, det er ikke så avansert. Men det var så mye smak, og variasjon i konsistens på hver eneste skje. Og Three Bags Full, som vi gikk i nesten en halvtime for å komme til, på tom mage, for frokost. Og det var verdt det (hilsen frøken morgengretten & hangry). Alt på den menyen der hadde jeg lyst på: «bircher with elderflower pearls», «acai bowl with mint dust», «sweet potato & carrot fritters», «beet cured salmon on pea-corn fritter». Jeg er rett og slett litt forelska i kafékulturen her. (tips til Du-jeg-reiser-med: trenger altså ikke kjærlighetsbrev, bare send meg en brunchmeny fra Melbo’).

Når det kommer til middag hadde vi ikke gjort like mye forarbeid som på kaféfronten, og de stedene vi hadde sett oss ut var sommerstengt. Jeg kan kanskje nevne at vi ikke er de som booker bord på de dyreste eller mest fancy restaurantene, og det er flere av dem i Melbourne, men holder oss til de mer uformelle. Ingen tvil om at det er en egen opplevelse å spise på en Michelinrestaurant (eller en three-hatted som er Australias restaurantrating), men det er så mye god mat å oppdage som man ikke trenger å betale en formue for.

Maten vi spiste på dagtid ga oss også så mange inntrykk at når det ble middagstid var vi allerede småsalige og hadde ikke behov for veldig avansert mat eller mange retter. Det ble gjerne enklere middager etterfulgt av drinks eller noen øl. The Noble Experiment lager morsomme drinker, den beste utsikten å drikke til finner du på takterrassen til Naked for Satan, og vi drakk mikrobrygg på The Local Taphouse og Stomping Ground Beerhall. Sistnevnte er et skikkelig stilig lokale i bryggeriet, med matservering. Vi måtte spare plass til nyttårsmiddag og spiste bare en liten porsjon nystekte søtpotetchips, men det var nok til at jeg gjerne anbefaler en middag der.

Det er ellers to klassikere vi ikke kommer unna i løpet av en tur: burger og pizza. Pizza fant vi rett borti gata fra leiligheten, i en svart bygning med store, fulle, griser malt på ytterveggene: Lazerpig. Pizzan var god, vi humret litt av ordspill i menyen – soppizzan The Fun Guy – og jeg lærte at en liten øl i Melbourne heter «Pot» etter at kelnern spurte «Pot or Pint love ?» tre ganger til mitt spørrende tryne. Burger spiste vi på Easy’s, perfekt middag første januar, og her burde du dra. Ikke bare er burgeren skikkelig bra, men du spiser den i en gammel t-banevogn på toppen av et hus! Og ta trappene, ikke heisen.

Jammen fant vi ikke en liten Masterchef-sight i nabolaget også, George Calombaris sin Souvlaki bar Jimmy Grants skuffet ikke. Fluffy brød, saftig kjøtt og fresht lokale. Den aller beste middagen i Melbourne fikk vi på Grub Food Van, som er en slags food truck med tilhørende restaurant, og maten var superfrisk og spennede. Se bare på avslutningen vi fikk fra Melbourne:

Jeg skrev i første avsnitt at vi skulle ha 6 dager i Melbourne, men faktisk ble det 7. Vi leide bil for å kjøre til Adelaide, og da vi skulle levere tilbake leiebilen bestemte vi oss for å ta en overnatting i Melbourne. Vi var rett og slett ikke ferdige med byen, dvs. med spiselista, og tok en 24 timers matstafett for å få med oss mer. Vi fant en leilighet i Brunswick St. rett ved Naked for Satan, og fordi spiseturisten var akutt hangry ble første stopp det første stedet nær leiligheten som så lovende ut. Det ble Lil Hop som viste seg å være skikkelig bra med stort ølutvalg, hyggelige bartendere og tacos fra Los Hermanos. Anbefales! Vi spiste southern bbq på The Gem og gledet oss til frokost neste dag. Da hadde vi allerede planlagt å dra på Rustica Sourdough Bakery, og for en frokost det var! Birchermüsli laget på quinoa pynta med grønt og blomster, og søtpotet med posjerte egg. Himmelsk! Etter den var vi ganske mette, men vi bare måtte innom ett sted til på lista før vi kunne gi oss. Så vi traska rundt i gatene i et par timer til vi kunne kjenne et bitelite hint av sult, og dro på Aphro & Wolfe for å spise toast. God toast, men ikke like imponerende som frokosten og jeg begynte å lure på om ikke vi var blitt litt blaserte etter to uker med sjuke matopplevelser.

Det var det da, alt vi fikk spist på den tia vi hadde i Melbourne. Hvertfall det som er verdt å framheve. Og vi rakk ikke i nærheten av alt. Jeg skulle gjerne vært mer i South Melbourne og St. Kilda, men tiden strakk ikke til når det var helligdager og stengte restauranter mens vi var der.

Heldigvis finnes det en løsning – det er jo bare å dra tilbake! Og dra tilbake skal vi. Må bare spare opp litt penger og kanskje trene litt først. Eller vinne i lotto og bare flytte hit å bli restaurantanmelder, ha!

Spiseguide til Melbourne